– Jeg er litt redd jeg. Redd for at dette ikke blir noe av. At det ikke får den plassen det bør. Jeg brenner sånn for dette. Dette er et hjerteprosjekt for meg, sier scenekunstner Zezé Kolstad.

Hun snakker om forestillingen «Kameleonene» som hun utvikler ved Unge Viken Teater. Med seg i kunstnerisk team har hun slampoet Sarah Camille Ramin Osmundsen, forfatter Lill Salole, scenograf og kostymedesigner Silje Sandodden Kise, komponist Tayza Naing og utøverne Mariko Miyata Janey, Viktor Olivares og Ornilia P. Ubisse. Sammen skal de iscenesette krysskulturelle historier. De fleste i teamet er krysskulturelle selv, og sitter på verdifulle opplevelser og erfaringer de tar med inn i arbeidet.

– Vi har nok alle jobbet med det alltid, på ulike måter. Å være krysskulturell er mangesidig. Det er mange ulike bakgrunner, og mange ulike måter å være krysskulturell på, sier Lill. Felles er at de lever med, og føler tilhørighet til flere kulturer.

Lill har jobbet med tematikken i flere år, og har skrevet bøkene Identitet og tilhørighet og Cross Cultural Kids. Mye av arbeidet hennes baserer seg på samtaler med krysskulturelle. En arbeidsmåte de også bruker i utviklingen av forestillingen.

Å finne egne ord

Intervjuene graver i det som gjør noen krysskulturell, og deres opplevelser. Det handler mye om identitetsspørsmål. Hvor de føler seg hjemme, og når de føler seg hjemme. Og hvilket hjertespråk de har, språket de tyr til når de skal uttrykke de sterke følelsene og umiddelbare reaksjoner. Dette for å få tak i deres egne ord for disse erfaringene.

Zezé har i hovedsak intervjuet ungdom. Hun har erfaring med tematikken blant unge, blant annet som tidligere kunstnerisk leder for Fargespill-Oslo. Et scenekunst-kompani med fokus på mangfold med barn og unge. Høsten 2022 har Sarah, Zezé og dramaturg fra Unge Viken Teater i tillegg reist rundt til ungdomsskoler i Oslo og Viken der de har snakket og skrevet med ungdom rundt temaet.

– Jeg blir litt trist, jeg. Jeg hører fra ungdom, jenter som gutter, som fremdeles møter åpenbar rasisme.  Hun legger til at det er spesielt gutter som møter den type åpenbar, og ofte aggressiv rasisme. De møter mye frykt. Om du er høy og mørk er du skummel, du er en tvilsom type.

– Fader altså, har vi ikke kommet lenger, spør hun.

Hvor kommer du egentlig fra?

Sarah forteller at krysskulturelle ofte har en innøvd regle om bakgrunnen sin. Av slaget «jeg er født i Norge, men mamma er fra Martinique, vi snakker fransk, men også norsk».

– En regle man egentlig forteller for å tilfredsstille noen andre og deres spørsmål, sier Sarah og legger til at man ofte snakker om det som en forklarende ting. Ikke fordi man nødvendigvis vil snakke om det.

– Og så har man de som ikke får svarene de vil ha. Når jeg svarer «Ellingsrud» så kan jeg få tilbake «nei, jeg spurte hvor du egentlig er fra». Og forteller man hele regla, med alle stedene man har tilhørighet til så blir man en «skrytepave». Man kan bare ikke vinne, sier en oppgitt Zezé.

Hele paletten

Mange opplever å bli satt i en bås. Men poenget er at krysskulturelle ikke har «én bås». De har mangfoldige tilhørigheter, erfaringer og opplevelser.

– Vi er ute etter hele paletten. Alle opplever forskjellig. De samme opplevelsene går igjen, men det er også mange som ikke kan kjenne seg igjen i de opplevelsene, og de er også en del av paletten, sier Sarah.

– Det er viktig at vi ikke skal stakkarsliggjøre noen. Men heller vise frem at å være krysskulturell har mange fantastiske sider, sier Lill og forteller om «Kameleonkompetanse»: Som kameleoner er de ofte veldig fleksible, og det er en stor styrke, særlig i dagens samfunn.

Men fremdeles hører vi om folk med utenlandske navn som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Norske navn gir lettere tilgang til arbeidslivet og boliger. Zezé ga selv datteren et norsk-klingende navn. Noe hun har tenkt mye over senere. Og irritert seg litt over, gikk hun egentlig på kompromiss fordi hun visste det ville bli lettere for datteren? Og samtidig, er det feil å ville ønske at det skal bli enklere for datteren enn det var for henne selv?

Leke med uttrykk

Nå er intervjuprosessen og materialeinnhentingen over, manusutviklingsprosessen er i gang og forskningen av det estetiske utrykket har begynt sammen med kostymedesigner og scenograf Silje Sandodden Kise. I juni starter prøvene på Unge Viken Teater. Da vil de ut på gulvet og prøve alt. Det ligger noen klare tanker i bunn. Tanker om form, om variasjon i uttrykksformer og at de naturlig nok kommer til å bruke ulike språk. De vil utforske forskjellige innganger til historiene og leke med de kunstneriske uttrykkene. Kanskje en historie kan formidles gjennom dans, eller musikk, eller noe helt annet de ikke har tenkt på enda. Musikken og lydlandskapet skal lages av Tayza Naing.

– Vi trenger ikke alltid de orda. Bevegelser kan si så mye uten ord. Også fanger man ofte barn og unge bedre med en blanding av tekst, dans og musikk. Jeg er jo danser, så jeg tenker i bevegelser, sier Zezé og får bekreftende nikk fra slampoeten Sarah. Som selv vil teste om noen tekster kan avløse hverandre, ta form som en mosaikk, ett lappeteppe av historier.

– Jeg blir alltid inspirert av dans, og liker det godt når det blir en organisk musikalitet mellom tekst og dans, sier Sarah.

«Kameleonene» skal spilles for ungdomsskoleelever, men voksne, og særlig foreldre og lærere, er også et aktuelt publikum. De ønsker å bidra til forståelse, gjenkjennelighet, undring og ny bevissthet. Gjerne gi videre opplevelsen Zezé fikk da hun leste Lills Identitet og tilhørighet.

– Jeg skjønte så mye om «hvordan og hvorfor», og jeg fikk begreper som umiddelbart klikka i meg. «Ah ok, det er sånn det er.» Det var en skikkelig øyeåpner.

Drømmen er at forestillingen skal få leve gjennom Den kulturelle skolesekken. De ser det som en fordel å besøke skoler. Kommer man utenifra når man elevene på en annen måte enn gjennom den vante skoledagen.

– Og kunst og teater er jo emosjoner. Det gir en helt annen tilgang til ungdom enn gjennom undervisning, sier Sarah.

Artikkelen er en oppdatert versjon av tidligere tekst publisert i «Magasinet – Under utvikling 2020» i forbindelse med ideutviklingsprosjekt med «Kameleonene». Siden 2020 har «Kameleonene» vært på ideutviklingsopphold og forprosjekt på Unge Viken Teater. Kameleonene starter prøver våren 2023, med  premiere på Rommen Scene 14. september 2023