I Debutantprogrammet 2026 inviterer vi fire unge dramatikere til å delta i et utviklingsløp som går gjennom hele året.
Celina Aanes Larsen er utdannet tekstforfatter fra Høyskolen Kristiania, og går nå en master i teater med fordypning i scenetekst ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Hun skriver Mor og Datter, et kammerspill om et krevende mor- og datterforhold, om minner, sorg og identitet. Og om å være kvinne, og å elske hverandre på tross av alt man ikke får til.
MOR
Husker du det siste bestemor sa til deg?DATTER
Pass ekstra godt på henne for meg.MOR
Skal du det?DATTER
Passe på deg?MOR
Ja.
Vilde Røgeberg Larsen avslutter en bachelor i Teatervitenskap denne våren. I tillegg til denne utdanningen, har hun skrevet mye dramatikk de siste årene. Både i anledningen DUS sin scenetekstkonkurranse i 2022, og egne produksjoner.
Hun skriver stykket med arbeidstittelen Ettermiddagsbyger som handler om å ville dø, værfenomener og polfareren Ada Blackjack. I hovedsak handler stykket om Borghild som forsøker å finne ut av ting når hodet ikke helt spiller på lag.
MOR
Har du bestilt legetime?BORGHILD
Jeg tror jeg har schlattersMOR
Bestilt legetime?BORGHILD
Relasjonsschlatters. Betennelse i knytingspunktetMOR
Du må sjekke det oppBORGHILD
Det skal gå fintMOR
Jeg har tatt med rene håndklærBORGHILD
Det er sprekker i gulvetMOR
Dette huset er gammelt. Du skulle gått for den med ny parkettBORGHILD
GulvknirkMOR
Det var det jeg saBORGHILD
Det var det du sa
Astrid Høst er en teater- og tekstentusiast. Hun gikk dramalinja på Harvig Nissens skole og har drevet med teater og regi av ny dramatikk gjennom Vega Ung Teater på Vega Scene. Fram til mai 2026 går hun skrivekunstlinja på Nansenskolen.
Astrid skriver teksten På tide å drømme, om Anders Rogg. Et manus om å holde hender så man aldri glemmer hvordan man gjør det, om havet, naturen, teatret og musikken, om å gi lyd, skape samhold og om å bli dus med døden.
ROGG
Folk klarte ikke å omfavne ubehaget, og det kan de i dag skamme seg over. Men det gjør de ikke. Sporene snødde bort, for ingen tok ikke i det, tok ikke rundt dem. Så kom våren, og de smelta. Ingen husker hvordan vinteren ser ut når våren kommer.EN UNG MANN
Fra klyngen.Trodde snarveier bare var noe barn snakka om, og det var jeg akkurat blitt for voksen til. Jeg trodde at snarveier egentlig ikke går så mye fortere. Men kanskje det ikke finnes andre ord for det å dø for tidlig enn at kroppen tok en snarvei hjem.
Tora Elle (f. 2002)
Tora går første året bachelor i skuespill på Kristiania (Westerdals). Hun er utdannet steinerskolelærer fra Steinerhøyskolen.
Tora skriver stykket Lykketroll om en lærer som forsøker å få elevene sine til å slutte å være avhengige av skjerm. Det handler om å vokse opp for tidlig, lengte tilbake til barndommen og å ha så sterke idealer at man mister bakkekontakt.
Jeg går hjemover.
Lekeplassene er spøkelsesbyer.
Ingen leker boksen går, spiller fotball eller hopper tau.
Jeg lurer på hva minnene blir.
Mine egne visner aldri, med mindre jeg blir dement.
Hvis jeg blir dement vil likevel minnet om å ruge på et egg hele natten,
i håp om at det skulle bli en kylling, sitte godt innsmurt i langtidsminnet.
Eller å begrave en påkjørt padde, der innvollene tyter ut.
