Av: Kari Ramnefjell (teatersjef) og Thomas Møller (prosjektansvarlig Teater i barnehagen), Unge Viken Teater

Kulturtankens ferske rapport om kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn er et viktig og etterlengtet bidrag i arbeidet med å sikre at alle barn under skolealder får møte profesjonell kunst og kultur som er spesielt utviklet for dem. Vi i Unge Viken Teater, som lenge har arbeidet for en nasjonal formidlingsordning for de yngste, er glade for at rapporten gir ny oppmerksomhet til en målgruppe som altfor ofte overses.

Men rapporten har en svakhet: Den beskriver det som finnes, uten i tilstrekkelig grad å synliggjøre det som mangler.

For inntrykket som skapes, er at norske barnehagebarn allerede har god tilgang til profesjonell kunst og kultur. Slik er det ikke – i hvert fall ikke for alle. I dag er tilbudet i stor grad tilfeldig. Noen barn får møte profesjonell kunst, mens andre ikke får noe tilbud i det hele tatt. Dette er vanskelig å forsvare dersom vi tar barns rett til kunst og kultur på alvor.

Skal vi endre dette, holder det ikke med enkeltprosjekter og gode intensjoner. Rapporten preges dessverre i for stor grad av nettopp avgrensede enkelttiltak og prosjektlogikk istedenfor å etterlyse en overordnet nasjonal retning. Behovet for varig finansiering, klare strukturer og tydelige mandat til både Kulturtanken og fylkeskommunene blir i for liten grad adressert. Uten dette vil tilbudet forbli fragmentert og geografisk skjevt.

Et av forslagene i rapporten er å utrede inkludering av skolestartere i Den kulturelle skolesekken (DKS). Det kan være et viktig første steg, men bare dersom vi unngår en vanlig fallgruve: å gi de yngste barna kunst som egentlig er laget for eldre elever. Kunst for barnehagebarn må utvikles på deres egne premisser. Gjøres dette riktig, kan en utvidelse av DKS bli starten på en gradvis oppbygging av en helhetlig nasjonal formidlingsordning for barnehagebarn.

Målet må være tydelig: Alle barn fra 0 til 6 år skal ha jevnlig tilgang til profesjonell kunst og kultur, uavhengig av hvor de bor og hvilken barnehage de går i. Et slikt nasjonalt ambisjonsnivå vil gi nødvendig retning og sikre et likeverdig tilbud.

Samtidig trenger vi ikke starte fra bunnen av. Det finnes allerede sterke fagmiljøer og velfungerende formidlingsmodeller for denne aldersgruppen. Disse erfaringene må brukes aktivt og skaleres innenfor eksisterende strukturer. Det vil både gi raskere resultater og bygge videre på kunnskap som allerede er utviklet over tid.

For å få dette til, trengs det et tydelig grep. Vi mener det bør opprettes et uavhengig og tverrfaglig utvalg med et konkret mandat: å foreslå hvordan en nasjonal formidlingsordning for barnehagebarn kan organiseres, finansieres og fases inn trinnvis for alle barnehagebarn.

Skal vi lykkes med å nå alle, må vi våge å rette oppmerksomheten dit den trengs mest, nemlig mot hullene i dagens tilbud. Først da kan vi sikre at kunst og kultur faktisk blir en reell rettighet for alle barn, ikke et gode for de få.