Vi tilrettelegger for kunstneriske utviklingsprosesser for å skape aktuell og treffsikker scenekunst for barn og unge. Vårt publikum vokser og forandrer seg, prøver, feiler og lærer, lurer på noe den ene dagen, og synes det samme er kleint den neste. Å kjenne sine målgrupper godt, kan utgjøre forskjellen på om forestillingen treffer midt i blinken eller blir helt sykt pinlig. Men det er ikke nok å kjenne sine aldersgrupper for å oppnå denne presisjonen. Barns oppvekst er forskjellig fra generasjon til generasjon. Hvis vi lager teater basert på vår egen oppvekst, er det ikke sikkert at barn og unge i dag vil kjenne seg igjen. Men, hvis vi begynner å snakke sammen, vil vi fort oppdage hva vi fortsatt har til felles.

Vi er et utviklingsteater, fordi:

• Vi ser det som en essensiell oppgave å speile samfunnet og vår samtid.
• Vi tror på de nye stemmene.
• Vi vil fortelle om i dag og om i morgen, og vi vil gjøre det med lynferske ord.

For å få til det inviterer vi til idéutvikling, en ukes opphold hvor scenekunstnere kan komme videre med en forestillingsidé. Det er flere som har skjønt at scenekunst tar tid å utvikle, og at scenekunstnere trenger lokaler, støtte og feedback for å komme i mål. I dette magasinet kan du lese om idéutvikling her ved Unge Viken Teater, og om utviklingsarbeid ved Dramatikkens Hus og Seanse. Andre som Barneteateret Vårt og Østfold Internasjonale Teater tilbyr også prøverom for å utvikle scenekunst for barn og unge.

Artiklene i dette magasinet gir uttrykk for et deilig mangfold av scenekunst for barn og unge. Noen vil snakke ærlig om vanskelige ting, noen vil åpne nye dører, noen vil skape magi. Noen skriver manus, noen lager ordløse opplevelser, noen synger sammen med sitt publikum. Noen vil si noe som aldri har blitt sagt før, mens andre fornyer gamle tradisjoner. Noen møter målgruppen før de aner hva forestillingen skal bli, noen inviterer dem tidlig til prøvene, noen vil ikke forholde seg til målgruppen før forestillingen nesten er ferdig. Noen prosesser tar seks år, andre tar 24 timer. Det er mange veier til den beste scenekunsten for barn og unge. Publikum er forskjellig, verden er forskjellig, og det skal også scenekunsten de møter være.

Det får vi til takket være de mange scenekunstnerne som kommer til oss. Når barn og unge møter et rikt lappeteppe av historier, formspråk og ideer, liker de kanskje ikke alt de får. Men de får møte kunstnere som brenner for det de har skapt. Som vil dele noe viktig med akkurat dem. Og etter hver forestilling vet de mer om hva som finnes der ute, og om hva de vil ha mer av i livet sitt. Som publikummere, som kunstnere, som mennesker.

Når krisene hoper seg opp i hverdagen, for fremtiden og for kulturlivet kan man fort ønske seg tilbake til et glansbilde av hvordan ting en gang var, fremfor å lete etter noe nytt. Man kan begynne å lure på hvorfor vi i det hele tatt driver med kunst, når vi kunne ha blitt leger alle sammen. Til denne tvilensiterer jeg dramatiker Jonathan Larsons ord:

«The opposite of war isn’t peace… It’s creation!»

For å overvinne kriser trenger vi mer enn fred og ro når støvet har lagt seg. Hvis ikke står vi kun igjen med ruiner. Vi trenger å bygge opp noe nytt.

Vi trenger et mylder av ideer. Og vi trenger å virkeliggjøre dem sammen.

Vi trenger å skape.