En forestilling om en ung kvinnes kamp for å finne krefter nok til å overleve et liv hun helst ikke vil leve.
Hvordan elsker man noen som lever i en parallell virkelighet? Hvordan skal man hjelpe noen som ikke har overskudd til å ville ha hjelp? Kan psykiske lidelser kureres med vilje?
En kvinne er innlagt på en institusjon. Hver torsdag kommer mannen hun elsker med gule roser. En gang var de to forelska deigklumper på en benk, nå når han ikke inn og hun er i ferd med å få fjær.
Fotograf Lars Opstad
Fotograf Lars Opstad
Teksten skildrer en ulevelig tilværelse. Hennes virkelighet er i ferd med å dra henne lenger og lenger vekk fra ham, vekk fra alt det hun en gang var og mot noe livsfarlig.
Jeg er Kolibri tar for seg temaer rundt alvorlige psykiske lidelser og deres påvirkningskraft på de nære menneskelige relasjonene.
Av Maria Petronella Muri Nygren
Med Elg Elgesem, Karoline Nysveen, Erlend Rødal Vikhagen og Maria Petronella Muri Nygren
Regikonsulent Jon Tombre
Plakat Maria Petronella Muri Nygren
Produsert av Unge Viken Teater og 3. etasje produksjoner
Støttet av Fritt ord
