– Bærekraft er ikke komplisert, det er bare komplekst. Julia Wilde og Kyrre Heldal Karlsen lager kostymer, puter og telt til en bærekraftig babyforestilling.
Julia kommer først. Eller, Julias bager kommer først. To gigantiske IKEA-bagger skviser seg inn gjennom døren.
– Jeg tok feil tog! Plutselig var jeg på Grorud!
Vi er nå på Unge Viken Teater i Lillestrøm. Julia er kostyme- og putedesigner på den nye babyforestillingen Unison Puls. I dag er det prøvevisning, og Julia har med seg de siste to putene som skal inn i teltet på scenen. Og masse, masse fôring. Men det skal vi snakke om senere, for nå kommer det enda en IKEA-bag inn døren. Denne gangen er det scenograf Kyrre som henger på.
– Det er hele scenografien, sier han og løfter bagen med en arm. – Altså, hele teltet. Jeg skal bare sette det opp, så kommer jeg.
Ni minutter senere er han tilbake.
– Så lang tid tar det å rigge opp teltet aleine. Det er også mesteparten av scenografien.
For både Kyrre og Julia er bærekraft et selvsagt hensyn i arbeidsprosessen med en forestilling.
– Jeg er opptatt av teknikk og materialer. Jeg vil lage noe med såpass god kvalitet at det får en verdi, så noen vil tenke ånei, vi kan ikke bare kaste dette? Det må være holdbart, og kunne demonteres. Da kan materialene brukes på nytt, forteller Julia.
Kyrre stemmer i. Han synes mange problematiserer for mye.
– Det gjelder å ikke tenke for store tanker, og bare komme i gang. Mye av infrastrukturen vi trenger finnes allerede, men folk opplever at den er vanskelig tilgjengelig, sier Kyrre.
– Vi har hele tiden vært opptatt av å gjøre vårt beste, og ikke være perfekte. Jeg vil ikke grønnvaske arbeidet mitt, sier Julia. – På noen måter er bærekraftfokuset en begrensning, men det er også en mulighet for å tenke nytt og annerledes.
Og sånn kommer vi tilbake til IKEA-bagene fylt av putefôr.
– Jeg jobbet på en forestilling på Vega Scene der vi lagde en stor bjørn til scenen, og den trengte mye fyll. Da brukte vi nesten alt produksjonsavfallet vårt til det. Den ble fryktelig tung! Og nå bruker jeg det samme fôret igjen i Unison puls og en forestilling til.
Kyrre jobber sammen med Unge Viken Teater og Kloden Teater for å utvikle en modell for å jobbe sirkulært i scenekunstproduksjoner.
– Det er sånn det må starte, vi må vise at det er mulig, sier Kyrre. – Det er lov å ikke gjøre alt perfekt med en gang. Og så bygger vi stein på stein sammen etter beste evne.
Likevel er det ikke uproblematisk. For hvem sitter på rettighetene til design og arbeid som skal brukes igjen?
– Jeg synes det er interessant å tenke på det som en slags sampling, som man gjør i musikken, sier Kyrre. – Vi låner ikke bare lyden, vi får med historien bak den, assosiasjonene den lager hos publikum. Det er fullt mulig å gjøre i scenekunsten også.
Julia har med seg puter og rekvisitter til Unison Puls. Foto: Eiril Nås Høistad
Det er flere bedrifter som leverer løsninger for lån og lagring av brukte materialer. Kyrre nevner Ombygg for byggematerialer og Octopus for teknisk utstyr. I tillegg finnes Materialbanken for Kreative Prosjekter, som lagrer utstyr og materiale, men som også skriver ned historien til det de leier ut.
– Da låner du også konteksten. På den måten gir bærekraften en enda rikere kunst.
Ifølge Kyrre er bransjen full av vilje til å klare det grønne skiftet. Likevel stopper det litt opp for mange.
– I ledergruppene er det mye store tanker og visjoner, og ting virker fort veldig komplisert. På gulvet er det stor vilje til mindre, praktiske endringer. Men de snakker ikke særlig mye sammen, og da blir det vanskeligere.
– Det er vanskelig å skulle gjøre disse endringene uten at folk melder seg på. Det er et spill mellom bærekraft, kunstnerisk frihet og opphavsrett, sier Julia. – Men hvis flere samarbeider, så vi kan låne av hverandre og bruke ting igjen, så vi sitter på store ressurser allerede.
De to er helt samstemte i at det viktigste er å starte, og så lære litt og litt mer på veien.
– Bærekraft er ikke komplisert, det er bare komplekst, smiler Kyrre.
Les også: – Vi trenger hverandre. Ellen Jerstad lager babyforestilling om tilhørighet og livets begynnelse.
